Vi var et sted mellom Lillestrøm og Kongsvinger da effekten av energidrikkene begynte å avta. “Er vi snart framme i København?” spurte flere. “Hvor skal vi, egentlig?” spurte noen. “Denne turen kommer til å ROCKE!” tenkte jeg.

Vi var et sted mellom Lillestrøm og Kongsvinger da effekten av energidrikkene begynte å avta. “Er vi snart framme i København?” spurte flere. “Hvor skal vi, egentlig?” spurte noen. “Denne turen kommer til å ROCKE!” tenkte jeg.

Interrail er en spennende måte å reise på. Man får sett flere steder på kort tid, og siden billetten er så fleksibel (hvilken billett er mer fleksibel?) kan man tilpasse reisen underveis. Vi hadde i forkant blitt enige om en grov plan for hvor vi ville innom og at vi skulle bruke ca 10 dager, men samtidig holde det åpent for endringer. En stor runde, en sirkel, i sentral-Europa. Interrailens førsteetappe var gjennom Sverige og Danmark, hvor vi tok en pause. Vi hadde bare en kveld i København før vi skulle videre neste morgen. Siden mange i reisefølget hadde vært i København før var det enighet om å dra videre og heller bruke lengre tid i andre byer. Grytidlig neste morgen var vi tur mot Amsterdam.

Amsterdam var enstemmig en av byene vi måtte innom, mange var spente på å oppleve denne beryktede byen. Reisen dit gikk greit, selv om toget stoppet på en endestasjon i huttiheita et sted i Nederland og nektet å dra videre. Vi fikk etter mange svette minutter i uvissa beskjed om at toget ikke ville gå, før vi fikk kontrabeskjed om at det skulle gå, så ny kontrabeskjed, og til slutt enda en kontrabeskjed og toget gikk videre. Hostellet lå rimelig sentralt, ikke langt unna Red Light District. Kanalcruise er nesten obligatorisk når man er i Amsterdam. Siste dagen gikk vi til Riksmuseet og parkområdet rundt. Her er det utstillinger og museer (og souvernirsjapper) i hopetall. Det er umulig å få sett alt på èn dag, bare i denne delen av Amsterdam. Vi delte oss opp etter hva man hadde mest lyst til, noen gikk på Van Gogh-utstilling og noen på en Banksy-utstilling som var i byen. Etter Riksmuseet hadde vi fellesmåltid på Hard Rock Cafè for å spise oss mette før reisen videre.

Vi hadde en hårete plan om å krysse alpene med tog, men da måtte alt klaffe. På en kald perrong i Tyskland sent på natta ble det bestemt å endre ruten. I stedet for å gå for Zürich og alpene skulle vi dra østover og heller bruke lengre tid der. Det er en av de beste tingene med interrail – du kan endre på planene underveis. Vi siktet oss etterhvert inn på Wien som første stopp i den nye ruta. Her skulle vi være en dag, en mellomlanding på vei til Praha. Utpå ettermiddagen og kvelden gikk vi på fotosafari gjennnom Wiens gater. I likhet med Amsterdam er det umulig å få sett alt på èn dag, og Wien er tettpakket med severdigheter, man runder et hjørne og går seg på et nytt praktbygg som man lurer på hva er. Flott by!

I Praha presterte vi (les: undertegnede) å lede hele reisefølget til feil hostell, i stikk motsatt retning av det rette hostellet. Da ble det buss. Busser i sentrum av Praha er ikke forberedt på 10+ reisende med store ryggsekker, så det ble en tettpakket reise, der det var umulig å snu seg. I Praha skulle vi være flere dager og derfor var det fint at hostellet vi bodde på var svært hyggelig. Trivelige folk og koselige lokaler. Frokost inkludert og grillmat ute på verandaen på kvelden gjorde seg for interrailere som har vært på farta i en uke. I tillegg var det i nabobygningen et bra pizzabakeri, og prisene kan man ikke klage på i Tsjekkia. I Praha ble det fotosafari gjennom gamlebyen, over Karlsbrua og opp mot slottet. Underveis ble Hard Rock Cafè igjen åsted for et durabelig fellesmåltid. Etter en dag med gamle bygninger, slott og bruer var det på tide med litt høykultur på kvelden, det vil si Manchester United – Liverpool, som endte 1-1, ellers var det en flott dag! Den siste dagen i Praha var programfri dag. Noen valgte shopping som aktivitet, noen hadde andre planer. Flere hadde planlagt i forkant å få seg tatovering på turen. På så kort varsel er det ikke gitt at man får seg time, men det ordnet seg til slutt for alle som la inn en innsats. Mette på inntrykk, nytatoverte og fornøyde satt vi dagen etter på toget nord- og hjemover.

København var overnattingssted på vei hjemover også. Denne gang på Nord-Europas største hostell. Å bo på forskjellige steder er en del av interrail-opplevelsen. Det finnes en mengde ulike hosteller med ulikt preg, og vi var nysgjerrige på hvordan «det største» ville være. Kontrasten til det forrige var stor, da det forrige var mer personlig, med fargerik maling og kunst på veggene, mens her var det mer moderne, infoskjermer på veggene, hvitt og industrielt.

På siste strekket hjem til Norge ble vi igjen utsatt for forsinkelser og vi som skulle nordover risikerte å miste toget videre, men takket være noen snille svenske konduktører fikk vi hoppe av på en stasjon de ikke egentlig skulle stoppe på slik at vi kunne komme i forkant av toget vi skulle nå. Resten av gjengen fortsatte inn til Oslo og avsluttet turen der. Det var en gjeng som var mettet på inntrykk, men fornøyde, som ankom Trondheim sent på kvelden. Etter å ha sovet i togkupeer og 5 forskjellige hosteller på 10 dager var det mange som så frem til egen seng. Likevel var det flere som allerede hadde begynt å planlegge neste interrail, fordi denne turen hadde rocket tett og hardt. Interrail er ikke en ferie, det er et eventyr!

Nordmøre Folkehøgskule Foto Reise Interrail 2019 er:
@aleksandra.vordahl
@hanna.99_
@jennyhoumb
@keyser_jk
@maikenkr
@ninajyl
@sander_salamander
@stian_thorsen
@sunnivaytterhaug
Praktikant: @kristianmelsom