Maren Anita Ødegård er 20 år, kommer fra Sandefjord hvor hun har to storesøstre, mor og far. Skoleåret 2018/19 var hun elev på Friluftslivslinja på Nordmøre Folkehøgskule, nå går hun Bygg og miljøteknikk, - Sivilingeniørstudium ved NTNU.
5 Kjappe om Maren
Yndlingsbok/Film: Nei, det er så mye forskjellig som er bra at jeg ikke greier å bestemme meg for en.
Glad i: Mat. Særlig middag, liker alltid middag! En burger f.eks., mmm! Ikke så god til å lage selv, men planlegger å bli det.
Musikk: Der er jeg helt «mainstream» – Cold Play!
Må ha: Alltid majones på brødskiva. Alt blir bedre med majones!
Spesielt kjennetegn: Vanskelig for andre å oppdage sånn med en gang, men jeg har faktisk svømmehud mellom tærne. Litt misfoster der altså.
Det blir fort klisjeaktig i følge Maren Anita Ødegård selv, når hun skal forsøke å beskrive folkehøgskoleåret og hva det har gjort med henne. En klisje, ett avtrykk, ett for ofte brukt superlativ, – det behøver slettes ikke bli noen dårlig beskrivelse.
Hvorfor folkehøgskole?
Jeg ville ha et friår før jeg begynner å studere. Ikke for å tenke meg lenger om, men for å ha et år hvor jeg ikke tenkte så mye vanlig skole. Jeg har tidligere vært på jentedag på NTNU og der ble jeg sikrere på at nettopp NTNU er det rette for meg. Men samtidig forstod jeg også at jeg trengte et annet år der jeg ikke studerte først. Jeg ville holde på med det jeg ville, noe gøy, noe annerledes.
Hvorfor akkurat Friluftsliv på Nordmøre?
Jeg har holdt på med dans helt fra jeg var liten og vurderte derfor danselinje på folkehøgskole også. Søsteren min gjorde det. Men så kom jeg til at jeg ville utforske noe annet, noe jeg kunne litt om, men ikke så mye. Friluftlinjen på Nordmøre Folkehøgskole fristet fordi den virket så variert, med mange spennende tema knyttet til både fjell, skog og sjø.
Hvordan har det vært?
Super, super, super bra! Det er først når du kommer hit du oppdager hvor bra det er. Akkurat første dagen var jeg faktisk litt i tvil. Stedet og menneskene var så annerledes og det tok litt tid å vende seg til det. Fra dag to har det vært helt overveldende! Jeg vet det blir veldig klisjeaktig, men det er nesten for bra til å kunne beskrives. Alle opplevelsene du får her, alle de forskjellige menneskene du møter. Jeg vet at på NTNU vil det bli som på videregående eller i enda sterkere grad slik at vi som studerer sammen vil være mer like. Her møter du veldig mange ulike folk. Det har jeg lært utrolig mye av.
Men lærer du noe da på en slik «lekeskole»?
JA, masse! Selvfølgelig har jeg lært mye innenfor friluftsliv av svært dyktige lærere. Og nå blir det enda mer klisje, – men jeg har lært mye om meg selv, om hvordan jeg fungerer med andre mennesker. Jeg har lært meg å trives med andre, forstå andre, og det er viktig. Og så har jeg vært så heldig å få venner her. Mange gode venner, som jeg tror jeg kommer til å ha med meg videre. Vi har allerede planlagt årlige turtreff etter folkehøgskoleåret.
For de som ikke vet, hva er folkehøgskole?
En skole der du har frihet til å gjøre det du vil, frihet til å holde med på det du liker aller best. En skole som blir livet ditt det året. Du bor der og får lett gode venner. Det er mye som skjer, alltid noe å finne på. Selv når det ikke skjer noe er du omringet av mye folk. Den første uka her hadde jeg vondt i hodet hele tida. Skjønte ikke hvorfor først, men det var jo fordi det skjedde så mye hele tida. Vi opplevde så mye på så kort tid, og slik har det i grunnen fortsatt selv om tempoet har blitt litt roligere etter hvert.
Og etterpå?
Etter folkehøgskolen blir det som sagt NTNU og ingeniørstudier. Jeg ønsker meg etter hvert en jobb å leve med og for. Jeg har det allerede veldig bra, men har tro på viktigheten av å finne en jobb jeg trives med. Jeg vil gjerne ende opp med noe jeg brenner for. Bare for å servere enda en klisje, føle at jeg bidrar, at jeg hjelper, – det er det jeg drømmer om.